|
ETTER S-VALGET 17. september. Dessverre virker horisonten i den svenske provinsen ikke særlig oppløftende, men mørk og dyster. Når man lytter til det selvgode og visjonsfrie kjøttberget, den svenske statsminister Göran Persson, og ikke minst til hans tremmelam, tegneseriefiguren justisminister Thomas «Supermann» Bodström, som dessuten er i ferd med å forvandle Sverige til et elektronisk overvåkningssamfunn i verste gestapostil, blir man både utilpass og mørkredd. Svenskene har jo dessverre ikke annet alternativ å se frem til enn den i og for seg veltalende, sympatiske og sikkert velmenende Fredrik Reinfeldt, selv om problemet jo uheldigvis er at bak Fredrik står den samme gamle, velkjendte garde av reaksjonære og synkende maktegoistiske kapital- og kirkefyrster. Apropos denne utrolige Persson, som i ti år ikke har orket å reise seg: Nå makter han ikke engang å bli sittende, men må snart legge seg helt ned på gulvet. Hva angår hans øvrige innsats de siste ti år, begrenser den seg jo til den nærmeste familie, først og fremst til elskerinnen, som nå er hans kone: Anitra Steen, som han behendig sluset fra skrivebordskanten i regjeringsbygningen Rosenbad, til Systembolaget og en kvart million svenske kroner i måneden. Centerpartiets tidligere leder, som nå er formann for Systembolagets styre, Oluf Johansson, har allerede, som takk for hjelpen med dette og dertil en overdådig pensjonsavtale for Anitra, fått diverse ekstra innbringende statlige kommisjonsoppdrag. Sannheten om Perssons samfunnsinnsats er jo at pengetransportrøverne i Sverige har gjort betydelig større sosial nytte i, kan man si, anerkjente asosiale kretser, hvor vi jo i det minste vet at «gryna» trengs og kommer beleilig, når de spres blant alle de fattige som ikke har et fint slott i Sparreholm.
|