Ytringsfriheten lever usikkert i Europa. Spesielt i EUs nåværende formannsland, Østerrike, anvender man storsleggen for å undertrykke det frie ord. Senest fikk den 65-årige John Gudemus ett års fengsel for å ha en annen oppfatning enn myndighetene om den annen verdenskrig, men også i Sverige er det nå mye billigere å holde kjeft enn å lufte en annen mening enn den etablerte.
Det fant en 73-årig dame i broderlandet ut av her forleden, da hun gikk alene på stranden og møtte en fremmed mann av annen genetisk observans, og kom til å kalle denne mørkhudede innvandreren for svartskalle. Med mobiltelefonen sin spilte den forulempede dette «uhyggelige» ordet inn, anmeldte saken til politiet, og så ble det stor rettergang med en gigantisk medieovervåkning etc. ...
Der er åpenbart umettelige krefter, hvis eneste formål er å forsterke og fastholde «vi og de»-begrepet.
Kan jeg ikke kalle en svartskalle for svartskalle?
spurte den forundrede, gamle damen, og med risiko for at bli politianmeldt er jeg tilbøyelig til å gi henne rett: En trillebår heter vel for fanden en trillebår, selv om en spade av og til er en skovl?
Dessverre nei, herr fattigræv!
Det er dyrt å si sannheten.
40 dagsbøter og 5 000 svenske kroner i erstatning.
Hele det svenske samfunn er åpenbart rammet av akutt psykotisk hysteri, noe som dessverre ser ut til å kunne bli kronisk. Et traumatisk betongteppe av redsel og intellektuell undertrykkelse er ved å støpe seg ut over hele landet.
Den politisk korrekte selvsensuren, og nå også denne direkte kriminaliseringen av den ellers grunnlovssikrede ytringsfriheten, gjør at flere og flere ikke tør si sin mening, men velger tausheten. All etnisk uenighet skal jo åpenbart idag per automatikk gå gjennom politi og anklager.
Resultatet er at aggresjonene akkumuleres i alle aldre, og siden ytrer seg i groteske foreteelser som f.eks. hakekors eller fundamentalisme av religiøs eller radikal sort, og til sist i vold og overgrep.
Samtidig har også heksejakten på disse uheldige menneskene, som taler fritt fra leveren, nådd en slik intensitet, at det nærmer seg det komiske.
Mobilinnspilninger, hemmelig avlytning, videoovervåkning, kontroll av e-post og vitneutsagn fra alt og alle.
Hun der i restauranten sa også svartskalle!
Kanskje bør vi snart utdanne oss til legitimerte tankelesere for overhodet å tørre å kommunisere med hverandre?
Jeg kan ikke la være å tenke på den engelske TV-komedien LITTLE BRITAIN, hvor landsbyens eneste offisielle homse blir eitrende sint og truer med å flytte, da han plutselig oppdager at alle nå har akseptert ham som fullstendig normal.
Det virker nemlig som om halve Sverige og det ganske svenske rettsapparatet, for ikke å tale om media, har fremavlet et sykelig behov for å finde konflikter og paragrafer, som skaper konfrontasjon og forskjeller i stedet for likheter og samarbeid mellom dem og oss.
I Danmark ligger vi nå heller ikke langt etter (jf. den danske straffelovens paragraf 266B), så hvis ikke vi alle snart besinner oss, får vi om kort tid den 73-årige damen tilbake med hitlerhilsen og hele sin brekende familie ...
»(...) die Wache am Rhein, sie sollen toten sein, die dumme Perker-Juden-Svartskalle-Swein (...)«
Giv oss derfor ytringsfriheten tilbake, før alt eksploderer!
Det finnes faktisk en mye bedre metode enn forbud og represjon, som kan illustreres med en liten, sann historie: Noen av vennene mine har nemlig adoptert et barn fra India, og en dag kom denne lille mørkhudede krabaten hjem fra skole og gråt fortvilet.
Noen hadde kalt ham for svartskalle.
«Så kall du bare dem for bleikinger!»
Det var mors råd, og det virket.
Neste dag gikk lillegutt direkte på sine plageånder med svar på tiltale, og siden har det aldri vært problemer mellom disse allerbeste vennene.
Hold altså opp med å skape konfrontasjon og latterlige rettsprosesser i denne hysteriske overreaksjonsverden! Det er faktisk mye greiere å si stygge ord enn å slå hverandre.
Ihvertfall så lenge det ikke er straffbart å snakke!
Bjeffende bikkje biter ikke.
Stig Ramsing
Forgående | Neste side | Start