Av freds- og konfliktforsker Jocke Nordström.

Det er ikke bare den svenske statssekretæren Lars Danielsson, som er senil med hundre prosent hukommelsestap (f. eks. i forbindelse med tsunamikatastrofen, og vedrørende hvem som har hjulpet ham og statsminister Göran Persson med å drikke alle de franske årgangsvinene på statens regning, i blandt annet New Zealand), for dessverre lider hele rekken av politikere i Riksdagen, Folketinget og Stortinget jo tydeligvis av fremskreden Alzheimers.

Ikke siden den tidligere svenske statsminister Per Albins idé om et folkehjem for ca. 50 år siden har det i praksis vært en eneste nyskapende tanke verd betegnelsen i Norden.

All politisk tankevirksomhet i samtlige nordiske provinsregjeringer går jo utelukkende ut på å flytte noen millioner, evt. milliarder, kroner hit eller dit og så ellers bli sittende på taburetten også etter neste valg ...

At vi f. eks. har hele forsvarets gigantiske militære apparat utelukkende som en møllesten om halsen på statsbudsjettet, og kun bruker disse ressursene på leietropper og øvelsesbistand til krigsforbryterstater som USA, Russland og Israel, er jo rett og slett skremmende.

Legg til det, at slik forsvaret fungerer i dag er det jo ikke annet enn en overflødig stat i staten, en middelalderlig museums gjenstand med oldnordiske og fullstendig ineffektive våpen. De våpen som virkelig skader, kontrolleres jo ikke av oss, men utelukkende av angrepspakten NATO, dvs. USA.

Fullstendig ute av stand til å forsvare oss selv, hvis det virkelig gjelder, er vi derfor stadig vekk: både før og etter 9/11, et lett bytte for amerikanske nykker og direktiver.

Hvis vi derfor skal opprettholde troverdigheten omkring uavhengighet, nasjonal frihet og selvbestemmelse på eget territorium, kan vi jo derfor like godt overgi oss helt og holdent, én gang for alle (som vi jo allerede har gjort), eller sammen med Sverige og Danmark skaffe oss våre egne, moderne, tidsvarende våpen, dvs. krysserraketter, angrepshelikoptere og naturligvis egne nordiske atomvåpen, som jo er det eneste USA og andre syke, degenererte stormakter har den minste respekt for.



Ellers kan vi jo like godt fortsette denne latterlige farsen, som kun har et eneste formål, nemlig å understøtte amerikansk våpenproduksjon og verdensherredømme.

Allikevel skal jeg nå avsløre den historiske hemmelighet om at det faktisk finnes et tredje alternativ: nemlig å rette vårt forsvar ikke mot fiendens overlegne krigsmateriell, men mot fienden selv. Mot hans hjerte.

Gjennom tidene har den gjengse monopoliserede misforståelsen vært at det beste forsvar (eller angrep for den saks skyld) er å smadre fiendens våpen, hans byer, produksjonsapparat etc. Men det er jo helt feil. På sikt er det slett ikke dét det handler om -- for det viktigste er å vinne hans tanker.



Det er derfor nøyaktig det vi skal satse på: å bygge opp et positivt og rettferdig samfunn, som alle vil støtte, til og med fiendens soldater.

Mens vi arbeider på dette fremtidige idealsamfunnet uten våpen og vold, hvorfor så ikke integrere flyvåpenet, marinen og hæren i den daglige kampen for å overleve i f. eks. forurensningsbekjempelse, trafikkovervåkning, transport av gamle og syke, hjelp til hjemløse og forvirrede mennesker?

Uten tvang naturligvis.

Sportsarrangementer kanskje?

Hvorfor ikke vernepliktige innenfor eldre-, fritids- og helsesektoren, hvor det mangler alternative kurer mot ensomhet og galopperende pillemisbruk?

Den nordiske soldat skal først og fremst bli din venn og hjelper, en egte forsvarer, og en naturlig del av hverdagen. Soldaten skal ikke gjemmes vekk i merkelige trusselsborger og oppstablede piggtrådshoteller, men derimot bli en normal del av samfunnskroppen, og beskytte og styrke oss og demokratiet mot overgrep av alle slag.

Parallelt med at den globale nedrustningen begynner, må vi derfor trene hverandre i sivil ulydighet, sabotasje, desinformasjon, etterrettningsvirksomhet, hjemmevernsfunksjoner og lignende effektive antiaktiviteter.

Under omstillingen til dette moderne, effektive femtekolonneforsvaret går samtlige offiserer og befalingsmenn etter pedagogisk omskolering til i fredstid også å fungere som f. eks. lærere på skoler og universiteter etc. ...

Vi skal alle bli soldater, og soldatene skal bli oss.

Dette forutsetter selvfølgelig at atomvåpenmaktene for alvor går i gang med tilintetgjørelsen av alle disse syke oppfinnelsene og, inntil det er fullbyrdet, overlater kontrollen av verdens samtlige atomvåpen til FN eller en lignende institusjon.

Ellers, hvis dette ikke skjer, og vi stadig virkelig for alvor ønsker å få vår suverenitet tilbake, og reelt selv være herre i eget hus, er det jo dessverre bare et alternativ igjen, dvs. egne nordiske atomvåpen.

Forgående | Neste side | Start