Dette overgrepet viser jo nok en gang at mennesket tydeligvis er et av de få dyrene som ikke har evnen til å kunne lære av sine egne feil.

Tiden med alkoholforbud i USA på 1920-tallet, som faktisk burde være en tilstrekkelig advarsel, skapte jo absolutt ikke noe godt, men bare tragedier og grobunn for forbrytere som Al Capone og alle store kriminelle nettverk, som fremdeles styrer og bestemmer i Washington.

For eksempel stammet jo hele familieformuen til tidligere president John F. Kennedy fra salg av illegal sprit.

Hvis den nordiske narkotikapolitikken derfor ikke fornyer seg, vil den også fremover bare skape nød og misère, og på den måten overhodet ikke være til nytte for folkehelsen, men bare for den organiserte kriminaliteten.

Den ondskapsfulle og repressive narkopolitikken medfører nemlig:

1)
... at narkoen er ulovelig, hvilket bidrar til at det blir større penger å tjene på salget, dvs. kriminaliteten stiger naturligvis proporsjonelt med straffen. Jo lengre straff narkopusherne risikerer, dess bedre betalt for å selge det så klart.

Omvendt vil en lovliggjøring av stoffene jo innebære at det knapt kan tjenes penger på narko, hvis ikke giganter som NETTO eller APOTEKET tar seg av det.

Bandittene må altså finne seg noe annet å drive med når narkoen ikke lenger gir overskudd.


Ved en avkriminalisering kan vi også åpne for en større innsikt i hvem som virkelig behøver assistanse, og i en jevnbyrdig og avdramatisert form informere narkomane om risikoer og muligheter.

2)
... at kvaliteten på stoffene blir vesentlig dårligere.

Hva du enn kjøper idag, vet du aldri hva du får. Helt uten kontroll i detaljhandelen, som en kriminalisering jo innebærer, forblir stoffene derfor i dagens aktuelle situasjon for alvor farlige.

3)
... at da politikerenes største interesse alltid først og fremst er å bli sittende, altså bevare status quo, vil de derfor så langt det går helst kjøre den gamle, velkjente melodien med heksejakt på narkomane og stoffer.


Risikoen er jo åpenbar: Med frie stoffer kunne folk begynne å våge å tenke nye tanker, som kanskje ville kunne skape skjebnesvangre forandringer i samfunnskroppen?
Andre og bedre politikere?

4)
... at skremmekampanjene mot narkotika derfor savner motstykke i usaklighet. Vi blir ikke informert om vitenskapelige fakta, men derimot med rendyrket, opportunistisk løgn og politisk skrekkpropaganda.

Dermed mister vi jo de unges tillit, når de oppdager hvordan det forholder seg i virkeligheten.
Fakta forblir jo at de eneste kjente narkostoffer som gir alvorlige fysiologiske skader ved anvendelse, er alkohol og nikotin.

(Retsmedicinsk Institut i København kan bekrefte dette med sine årelange obduksjoner på utallige røykere, alkoholikere og narkomane.)

5)
... at sannheten om de per dags dato illegale stoffer jo er at farligheten først og fremst består av sosioøkonomiske faktorer, mest av alt den stigmatisering av brukere som samfunnets heldiggriser anbefaler.

Virkeligheten er jo en helt annen, nemlig at du kan leve lenge, hvor som helst, og kanskje enda litt morsommere og innholdsrikere med stoffer enn uten stoffer, hvis ditt sosiale nettverk og din økonomi ellers fungerer: men en kriminalisering gjør jo som oftest dette umulig, dvs. alt for dyrt for de fleste stoffbrukere, og så går det endatil ad helvete.

Men ikke bare den organiserte kriminaliteten og de sittende politikerne har egne interesser i å fastholde den nåværende lovgivningen. Spør f. eks. alle forsikringsselskapene, som tjener fett på de innbruddene og røveriene som finansierer de narkomanes dyre, ulovlige narko.

Eller spør noen av verdens mest berømte og seiglivede narkomane, som f. eks. Sigmund Freud, Alexander Dumas, Jack Kerouac, William Borroughs, Charles Baudelaire, Paul McCartney, Mick Jagger, Patrick Sjöberg, Stacey Keach eller George Bush osv., osv. ...

Hvordan syntes de selv at det gikk for dem her i livet?

6)
... at et skifte fra alkoholsamfunnet til f. eks. et marihuanasamfunn ville kunne blitt en kjempegevist for alle.



I stedet for vold og dumheter kunne vi få kreative, rolige og hyggelige individer, og kanskje også et nytt slag politikere?

Bare det ikke også?

7)
... at 2 000 narkomane i Sverige i løpet av fem år har dødd av overdose, dvs. nesten like mange som døde i løpet av samme tid i den svenske trafikken. Det tallet overstiger langt alle andre sammenlignelige staters.

8)
... at alle etablerte partier fremdeles har skylappene på, f. eks. var det i svensk TV her forleden en viss Christina fra den svenske regjerings narkoprogram som sa følgende:

«... ved å forby narkoen har vi sendt et signal til de unge om at de ikke skal befatte seg med stoff!» (Oversatt til norsk.)



Denne Christina har åpenbart aldri selv vært hverken ung eller nysgjerrig: Hvor dum får man egentlig lov å være som voksen? Det må da være grenser?

I den svenske provinsen er det ved siden av Christina fra sosialdemokratiet også et par andre gigantiske dinosaurer, blant andre Ingrid Burman fra Vänsterpartiet, som fortsatt streber etter et narkofritt samfunn, selv om hun jo like så godt kunne be gresset slutte å gro.

Dessuten har vi det hittil verste eksempelet i den megafete kjempetosken (navn under verifisering) fra Moderata Samlingspartiet (konservative), som er fullstendig fastlåst i antikke tankesystemer, og ikke engang unner våre stakkars, utsatte misbrukere rene, usmittede sprøyter, men heller vil at de dør og lærer.

Gang på gang blir man ille berørt av alle disse innskrenkede, ondskapsfulle oppførselsspesialistene som synes at alle andre skal leve nøyaktig det samme kjedelige livet som de selv, men selvfølgelig på brøkdelen av deres egne budsjetter.

Man brekker seg nesten over denne smalsporede ondskapen, hos alle disse, som de selv synes ubesmittede diktatorer, som hele tiden påstår å vite bedre enn vi selv, hvordan vi skal leve våre egne liv.

Minimumskrav til etablissementet ...

Hold opp med dette forbannede besserwissertyranniet, og gi i stedet for alle medmennesker en sjanse til å styre sine egne liv og kropper med største mulige vitenskapelige sikkerhet og en saklig ikke-politisk, dvs. moralnøytral, informasjon og veiledning.

Vi blir nødt til å lovliggjøre narkotika, og i stedet for under vedvarende statlig kontroll og innsikt se til å avslutte denne hjerteløse nedkjølingen av våre svakeste medmennesker med straff og død.

Konklusjon:

Hvis politimyndighetene i den svenske provinsen ikke har noe mer fornuftig å foreta seg enn å forulempe våre unge med blod- og urinprøver, burde man vel egentlig, med hensyn på våre felles, grunnleggende helseinteresser, heller satse på regelmessige avføringstester og kartlegge hvorfor alle disse giftige kjemikaliene og tungmetallene, som ingen jo vil ha, allikevel havner i kroppene våres.

F. eks. er det jo nylig påvist at hvis du drikker en vanlig brus får du like mye narko/gift i kroppen som etter 17 timers opphold på Stockholms mest forurensede gatehjørne.

Altså, herr politioffiser Bo Axellsson i Uppsala: Du har nå en reell, fornuftig oppgave foran deg, så hold opp med å forvandle våre unge til samfunnshatere og fremtidsterrorister, men beskytt i stedet for oss alle sammen mot de virkelige farene, slike som politiovergrep og skrekkpropaganda.

PS.

På apotekene i f. eks. Sverige selges ca. 650 000 dagsdoser narko hver dag, fullt lovlig, under kontrollerede former, så man kan jo lure på hvorfor noen av de skadeligste stoffene som alkohol og nikotin selges helt uten oppsyn (til voksne), mens harmløse rusmidler, som f. eks. cannabis, som aldri har tatt livet av noen, samtidig er totalforbudt og tillagt strenge straffer.

Ingen forstår jo riktig logikken, minst av alle de unge, men i og med at dette absurde narkoteateret får lov å fortsette, kan man jo nesten tro at den organiserte kriminaliteten har fete kontakter i regjeringen.

Forgående | Neste side | Start